tirsdag 30. juni 2009

At eg aldri lærer....


I kveld kom eg på at eg skulle baka "farmor-lefse"- tjukklefse eller mørlefse kan det visst òg heita. Det er nokre år sidan sist, og då hadde eg farmor attmed meg.

Men fornuften kobla ikkje inn i varmen: eg dobla som vanleg oppskrifta.
Det gjer eg nemleg alltid når eg bakar, filososfien min er nok:

"når eg først er i gang med mjølstøv og klisseri, er det likegodt å baka så mykje at det blir ei stund til neste gong"

Eg dobla altså alt og så kom eg til siste ingrediens: Kveitemjøl til passe deig! Attom hadde eg skreve i ein parentes: Cirka bolledeigkonsistens...... Jau...., det måtte gå gale!
Mannen i huset byrja å delta i baksten, og han rørte sikkert inn 1 kg mjøl etter at eg hadde hatt i mykje eg òg.Likevel klissa deigen seg på benken og sette seg fast i kjevle, sleikepott, sleiv og fingrar.
Og enno hadde eg ikkje byrja med det eg kvidde meg til: Kjevling!
2 - 3 mm tjukke leivar, helst like i størrelse og fasong i og med at dei skal leggjast saman to og to med fyll mellom.
-------
Enden vart likevel sein men ganske god - om ikkje lefsene vart av dei beste! Dei fleste var harde som ved og tre, men vi har to posar med gode, mjuke lefser i frysaren tiltenkt gjester: Først til mølla!
Velkommen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar